Møtepunkt 1

Det er fredag kveld en høst i 1982, klokken er halv elleve. Den fjorten år gamle gutten kommer ut fra den kristne ungdomsklubben og skal sykle hjem. Sykkelen er borte. Den er stjålet. De andre i ungdomslaget sørger med ham, og spøker om at de skal ta opp kollekt for å hjelpe ham med ny sykkel.

Gutten går hjem, humøret er ikke godt. - Hvorfor Gud? spør han. Han hører ikke svar. Han er nesten hjemme da han møter en klassekamerat. Ikke en han snakker ofte med. Denne karen hører hjemme i et helt annet miljø enn ham. Dette er en av de som sniker seg ut i friminuttene for å smugrøyke. Han har hørt rykter om at han har blitt tatt for butikktyverier. Dette er en av de som ofte sloss i skolegården. Den kristne ungdommen har egentlig ikke lyst til å snakke med denne karen, men siden de møter hverandre, begge til fots, kommer de i snakk. Klassekameraten er på vei til kiosken for å kjøpe røyk. Han lurer på hvorfor gutten er ute så sent. Gutten forteller om den stjålne sykkelen og nevner at hans venner hadde snakket om et spleiselag…

Utover i uka tenker klassekameraten mer og mer på dette. I hans miljø ville det vært utenkelig at noen stilte opp for ham. - Hva er dette? tenker han. Han blir nysgjerrig.

Det er fredag igjen. Gutten uten sykkel kjenner på et kall fra Gud. Han går bort til klassekameraten og spør litt sjenert om han vil være med på ungdomslaget. Klassekameraten er klar. Han har tenkt mye den siste uken. Han vet egentlig at de han kaller venner ikke er sunne for ham. Han blir med…

Dette skjedde i 1982. Jeg hadde nettopp flyttet fra bondelandet på Hedmarken til Bergen. Miljøet på ungdomsskolen var tøft og jeg hadde havnet i et uheldig miljø. Et miljø som var utprøvende på mange felt. Rus, jenter, vold, tyveri. Samtalen med en gutt som var blitt frastjålet sin sykkel ble et vendepunkt i livet mitt. Jeg fikk nye venner, gode venner, kristne venner. Etter hvert fant også jeg Jesus.

Møtepunkt 2

Det er en tirsdag, våren 2009. Jeg går inn på en varmestue for rusavhengige. Jeg er på jobb som sykepleier blant disse slitne og nedkjørte menneskene. Gud leder min oppmerksomhet til en kvinne som sitter der. Jeg forstår ikke hvorfor Gud pirker i meg. Jeg spør en kollega om hun forstår hvorfor Gud kaller meg til å snakke med denne kvinnen. Det viser seg at kvinnen er i ferd med å ta livet sitt. Hun har hatt vonde opplevelser i livet sitt, og Gud visste at jeg kunne bruke noen av mine vonde opplevelser til å møte denne kvinnen. Noen år senere kunne hun fortelle meg at dette ble et vendepunkt i hennes liv. For henne var det mine vonde erfaringer som ble hennes hjelp. For meg var det min klassekamerats kjedelige opplevelse som ble til hjelp for meg.

I mange år  var jeg ansatt som leder i den samme menigheten hvor min klassekamerat ble frastjålet sykkelen. Jeg tenkte ofte på det da jeg gikk ut døren etter endt arbeidsdag. Gud kunne bruke en kjedelig hendelse til noe godt. Jeg kan se tilbake på de siste drøye tretti årene og vet at Gud har brukt meg. Han har brukt det vonde i mitt liv som hjelp for andre som har det vondt. Han har brukt meg til å lede andre mennesker til seg.

Gud elsker deg. Han vil at du skal bli kjent med ham. Han vil bruke deg til å fremme sitt rike. Lytter du?