Jeg vokste opp i en kristen familie, på den lille øya som av noen er blitt omtalt som «Norges kristeligste øy».

Oppveksten på Flekkerøy var naturlig nok preget av basarkultur og kristne møter, og jeg hadde rikelig med anledninger til å høre om Jesus. Det var imidlertid først på en konfirmantleir at jeg for alvor fikk et personlig møte med Ham. Sammen med alle de andre i klassen var jeg på leirstedet Åpta ved Farsund. Ja, for alle ble naturligvis konfirmert den gangen – i alle fall de som bodde på Øya.

Det meste av det som skjedde på Åpta denne helgen har for lengst gått i glemmeboka, men en spesiell hendelse har brent seg fast: Vi var samlet til kveldsmøte, og jeg hadde vel som mange andre 14-åringer ingen spesielle forventninger i denne sammenhengen. Men da vi sang nr 263 i «Sangboken», så skjedde det noe underlig. Sangen ble så levende for meg at jeg var rent lamslått. Teksten i sangen, som handler om hva Jesus har gjort for deg og meg, gikk rett til hjertet. Der og da gikk det for første gang ordentlig opp for meg hvor håpløst fortapt jeg ville være uten Jesus. Jeg forsto nå på en ny måte hvilken ufattelig høy pris Jesus har betalt for å frelse meg fra en evig fortapelse. Og jeg forsto, kanskje for første gang – eller i alle fall på en helt ny måte – at jeg på grunn av hans død på korset kan regne meg som Guds barn.

Mange år har gått siden den gang, og i likhet med de fleste mennesker har jeg møtt både medgang og motgang. Det har ofte skjedd at jeg har kommet i tvil om det virkelig kan være sant at JEG er Guds barn av bare nåde. Slike tanker kan fortsatt komme snikende. Men når jeg fra tid til annen opplever dette, så finner jeg alltid trøst i å lese Bibelen. Der står det blant annet: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8.1). Les gjerne resten av kapittelet selv.

Jeg håper at du som får del i dette enkle vitnesbyrdet allerede har invitert Jesus inn i livet ditt. Hvis ikke, så har du fortsatt en åpen invitasjon. Men en dag kan det være for sent. Si ja til Jesus mens du ennå har muligheten! Da får du en venn for livet – og for evigheten.

Her kan du lese mer om hva Han har gjort for meg… og for deg:

Jeg har en venn som har gitt sitt liv, for at jeg skal få leve. Det finnes intet alternativ, det nytter ikke å streve.

Fordi jeg lever så milevidt i fra Guds vilje med livet mitt, fikk jeg dommen, slik lød den: Du skal dømmes til døden!

Denne dommen er absolutt, og jeg kan ikke anke. Men når jeg innser at alt er slutt, har Gud en frelsende tanke:

Til jorden sender Han Jesus som tar på seg både min skyld og dom, og når han drepes uskyldig, blir min dødsdom ugyldig.

Tenk jeg skal ikke dø fordi Jesus døde i stedet! All min dødsangst er nå forbi, den er byttet med glede.

Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå at det livet jeg lever nå, det er ditt liv alene, det er deg jeg skal tjene.