Som tenåring hadde jeg ett mål i livet, profesjonell fotballspiller. Jeg trente enormt mye, og da jeg som 17 åring ble en del av Strømsgodset sitt junior elite lag - trodde jeg drømmen skulle bli en realitet. 

Men så, rett før jul i 99 skulle historien få en annen vending. En telefon fra en trener, og treneren kunne fortelle at jeg ikke var god nok, og jeg måtte finne meg en ny klubb. (Det var en kjedelig melding å få lillejulaften...). Jeg opplevde at livet falt litt i grus, for hva skulle jeg nå bruke livet på? 

Alt jeg hadde trent for, drømt om, sett for meg - alt ble liksom revet bort i løpet av en telefon samtale. 

Hva nå Gud? 

I fortvilelse spurte jeg Gud - hva nå? Hva i all verden skal jeg nå bruke livet mitt på? 

Jeg fikk ingen skrift på veggen, eller steintavle i posten - men det var som en liten stemme hvisket: "Hva med et år på bibelskole"? 

Ansgar bibelskole

Høsten 2000 begynte jeg derfor på bibelskole. Jeg skrinla drømmen om en fotballkarriere, og en ny drøm begynte å vokse frem. Kanskje jeg skulle bli pastor? 

I hvertfall, jeg hadde en fantastisk tid på Ansgar. Fantastiske lærere, elever og ikke minst et herlig sosialt liv. Livet var bra, men noe manglet.... 

Er det bare dette? 

Joda, livet på Ansgar var bra, men.... jeg opplevde at noe manglet. 

Jeg trodde på Jesus, jeg regnet meg som en kristen, men Jesus var lite relevant i min hverdag... Jeg opplevde ikke at Jesus var nær, jeg opplevde ikke bønnesvar, jeg syntes Jesus var fjern - og skal jeg være ærlig var Jesus egentlig en jeg bare møtte en gang eller to i året på leir.... 

Og jeg tenkte - er det bare dette?? 

5 minutter

En dag tok jeg tak i min bibelskolelærer, Roy Elling Foss. Jeg spurte Roy Elling om dette med Jesus, og jeg lurte på: "Hvordan kan jeg møte Jesus hver dag?" 

For, jeg ville møte Han mer enn bare to ganger i året. 

Jeg sa til Roy Elling: "Jeg tror på Jesus, jeg er en kristen, men jeg treffer Han aldri. Han er fjern i hverdagen min. Hva kan jeg gjøre med det"? 

Og det som Roy Elling sa til meg da, på et kontor på Ansgar, høsten 2000 er det viktigste noen noensinne har sagt til meg. For det forandra livet mitt! Roy Elling han så på meg, og sa: "Bruk 5 min hver dag hvor du ber, og leser i bibelen. Og se hva som skjer". Og jeg tenkte - "det skal jeg ta på alvor". 

Min viktigste avgjørelse. 

Jeg tok det på alvor, og begynte å bruke litt tid med Jesus. Leste litt, ba litt. Jeg så ikke noe stort lys, det kom ingen steintavler i posten eller skrift på veggen. 

Men jeg begynte å kjenne at Jesus var nær. Jeg opplevde å få bønnesvar. Noen dager kjente jeg at  han virkelig var nær, andre dager ikke så mye. Men jeg opplevde at Jesus var nær, og det var det viktigste. 

Fem minutter ble etterhvert til ti minutter, femten minutter og så videre.... I dag er tiden jeg har med Jesus før jeg går på jobb, den viktigste tiden på dagen.  For Jesus gir meg retning. Jesus gir meg inspirasjon. Jesus gir meg håp.

Fotballkarrieren?? 

Nei, det ble ingen fotballkarriere, og millioner av kroner i banken. 

I dag arbeider jeg som pastor i Bryne Misjonsmenighet. Leder blant annet Touchpoint, Jæren. Arbeider mye med forkynnelse, og annet menighetsarbeid. Gift. Har ei datter på tre. Og ja, jeg er takknemlig for livet jeg har! 

Helt til slutt: 2. Tim 2:8. "Husk på Jesus Kristus som er stått opp fra de døde. Det er mitt evangelium"  Derfor, om du skulle glemme alt annet, husk Ham!

Fotballen, spurte du?  Som sagt, ingen fotballkarriere, men stor fan av Liverpool FC og SK Brann.  Walk on!