Da jeg var 15 år syntes jeg kristendommen var kjedelig og gammeldags. Når jeg satt i kirken, tenkte jeg at presten får jo penger for å være her, og de eldre skal snart dø likevel - fint nok for dem, men ikke noe for meg. Kanskje når jeg ble gammel, men ikke nå. Jeg ville stå på egne ben, ingen skulle bestemme over meg. Det var kult, nå levde jeg livet – trodde jeg! Jeg hadde gode venner, kjæreste, bil og motorsykkel, men følte en tomhet i livet mitt. Forskjellige spørsmål dukket opp: Hva er meningen med alt sammen? Hva skjer når jeg dør? Hvem har skapt alt?

Jeg begynte å tenke litt over kristendommen og leste litt i Bibelen, men det gav ingen mening. På en reise til Asia gikk jeg en søndag inn i en stor kirke i Vietnam som var helt full av vietnamesere. Under gudstjenesten følte jeg at Gud prikket meg på skulderen og sa: Hartvig, jeg savner deg, - jeg ønsker at du skal tilhøre meg. Jeg tenkte en del på om det var jeg som holdt på å bli gal. Jeg syntes jo at kristendommen var irrelevant og kjedelig og så for meg en streng Gud. Men jeg kunne ikke slutte å tenke på ham. Jeg begynte å lese litt i Bibelen og be. Litt etter litt gikk det opp for meg at jeg var en synder og var helt fortapt. Jeg måtte ta en beslutning. Skulle jeg fortsette min egen vei, eller skulle jeg vende om til Jesus og be ham om tilgivelse for det livet jeg hadde levd? Jeg valgte Jesus, og jeg merket hvordan tomheten og meningsløsheten forsvant. Og til min store forbauselse oppdaget jeg en glede over å tilhøre Jesus.

Nå har det gått 16 år siden jeg inviterte Jesus inn i livet mitt. 16 år hvor jeg har lært mer og mer om Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Jeg takker ham for at han prikket til meg den dagen i kirken i Vietnam, og ga meg et langt mer meningsfylt liv end jeg hadde drømt om. Det er mye som har blitt radikalt endret i livet mitt siden den gangen. Stort sett hver dag bruker jeg tid på å lese bibelen, som jeg nå synes er verdens mest spennende bok. Ofte opplever jeg at Gud taler til meg gjennom det jeg leser i Bibelen, eller at mine bønner blir oppfylt. Men det beste og viktigste er å vite at jeg har fred med Gud. Hvis jeg skulle dø i dag, kommer jeg til himmelen. Det er ikke fordi jeg er et godt menneske, men fordi Jesus døde på korset for min synd, og vant over døden da han stod opp igjen.

I tillegg har jeg nå verdens beste jobb, for Gud har kalt meg til å være evangelist – dvs. prest for de som ikke går i kirken.

«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» Rom. 10,9 – et av mine favorittvers. -Hartvig