I tolvte time reddet Gud meg i fra alkoholens avgrunn og død ved et møte med min eldste sønn.....

Hadde avtalt et middagstreff med min sønn. Jeg var på plass en time før  avtale. Ville ha en "god start" før han kom. jeg fyrte opp med med noen "Saidler" med øl. Dessverre ble han noe forsinket og jeg var langt inn i middagen og rusens framgang -- da min sønn med ett stod foran meg . Det blikket han sendte meg glemmer jeg aldri- Jeg var drita full , skamfull og kjente meg liten og skyldfølelsen var stor.. Da var det som jeg "bråvåkna" og brast i gråt - et vrak av en far i møte med sin sønn.SÅ TOK JEG MOT TIL MEG, og fortalte ham der og da : " Pappa er alkoholiker og jeg trenger hjelp . Erkjennelsen var tøff å komme med, og  men denne nullstillelsen er den livsnødvendige for en alkoholiker for å få hjelp."!! Jeg erfarte Gud visste om meg og sendte min sønn til hjelp- ja til vekkelse og omvending og lys våken der og da- jeg var kommet så langt at hadde ikke Gud "brukt" min sønn der og  da den kvelden, så hadde jeg luggi under torva idag.

Vi fikk oss en alvårsprat der og da og rusen var som blåst av meg. Mine to  sønner skjønte eller hadde skjønt det lenge at noe var skikkelig galt fatt og jeg var da allerede i ferd med å miste mitt kjæreste i livet ..BEGGE.BARNA MINE.. Dette ble slutten på 15 år i  utlendighet " PÅ KJØRET" MED TUT OG KJØR...MEN BEGYNNELSEN TIL NOE RADIKALT NYTT..... vekk fra utlendighet....-( fordi jeg i 14 år var aktivt med på mange plan i det kristne arbeidet.)----

Så begynte en ny lang ,tøff vei videre mot målet- ut av alkohelvetet til et tilslutt.... levende liv med Gud. Jeg hadde en mor som ba for meg til hun døde men og trofaste kristne venner som ba og ba og ba... Og Gud svarte..... og handlet konkret.Og det vil jeg si litt om nå ...

Det ble så tre ting som ble avgjørende: Fikk kontakt med AA ( Anonyme alkoholikere ) og dens fremgangsmåte og filosofi- den er nesten litt kristen i sitt opplegg. Det andre var min vilje til å komme ut av dette forspilte livet mitt og ved Guds hjelp. Etterhvert fikk jeg kontakt med det kristne fellesskapet. Dette tok selvsagt sin tid og litt snubling ble det underveis. Bl. a. fornyet kontakt og tillit hos og med mine barn.... God forståelse og hjelp fra mitt tidl. kristne fellesskap og at jeg fikk erfare at Gud og evangeliet om Jesus igjen lukket meg inn i sitt fellesskap. Jeg husker godt den første gangen jeg gikk til Gud i Ordet en kveld at Gud igjen talte til meg i Ordet da jeg  leste det . Jeg brast i gråt - gledesgråt. Jeg trodde nesten ikke at det var sant...Slik er Guds nåde. Jeg hadde tre såkalte "endags sprekk" inntil jeg en dag kunne konstatere at jeg var tørrlagt . I mellomtiden hadde jeg igjen fått begynne med kristen tjeneste.. Jeg var av de heldige som fikk oppleve varme og kjærlighet fra Guds folk.   Ikke minst da jeg hadde sprukket .

Dessverre ..- Ikke alle gjør  det ....

Idag er det 16 år siden jeg ble "befridd! fra alkoholdjevelens fengsel . La meg  og få si det slik: Et liv i verden  eller som en kristen , er IKKE SORT/HVITT- slik det ofte er blitt fremstillt. Der er masse gleder og gode ting der i det verdslige livet og en kan leve et bra liv. Men det som er ett faktum og den store forskjellen-- er att tross all sin glamor  og utsvevende fornøyelsesliv -- DET  ER SÅ TOMT. Visesangeren Ole Paus har sagt det så treffende : "Idag så har folk alt av ting og tang -- Men det er og alt de har".

Jeg har fått levende kontakt og fellesskap med mine barn-- glemmer ikke den dagen da DE kom til meg og sa : Nå forstår og ser vi at du mener alvår med å komme deg ut av din gale veivandring. Nå tror vi igjen på deg . Idag er det et godt varmt forhold mellom meg og barna. Dessuten så har jeg en stor Jesus fordi han tok imot meg på nytt.Jeg bruker meste av tiden min i kristent arbeid med bibel og gitar. Min vandring med Gud fra jeg var et vrak og til idag har ikke vært problemløs . har opplevd og at det har vært og er noen motbakker fremdeles --at venner har sviktet ,  ensomheten av å bo alene-følelsen ,  og da opplevd at jeg har vært på nippet til å tippe utfor igjen-- men har da erfart at Jesus er vennen over alle venner , ropte til han i fortvilelse og han har holdt meg på matta..  En alkoholiker er alltid bare ETT GLASS FRA Å RYKE UTFOR.Det tok hele 10 år før hele djevelskapen var ut av sinnet, tankene og kroppen. Det er provoserende for meg idag å erfare kristne mennesker som idag flørter med rusen og drikker alkohol i festlig lag og alment godkjent i flere kristne forsamlinger.

Avslutter med en sangstrofe :" Jeg vandrer idag , det er hva jeg vet, I morgen kan jeg være hjemme..."

Mulig det er en eller flere som kjenner seg igjen eller har vansker med rus og vil ut av det ... ta da kontakt med meg

Vennlig hilsen Joh316